Deanu ja Várjjat museasiida
Tana og Varanger museumssiida
Várjjat Sámi Musea
Varanger Samiske Museum
Deanu Musea
Tana Museum / Teno museo
Ä´vv Saa´mi mu´zei
Ä´vv Skoltesamisk museum
Saviomusea
Saviomuseet

Over 400 kulturminner fra Tana er lagt inn i en søkbar database på http://www.kulturminnesok.no/.   
 
 
Båter
Båten til hverdag og fest
Elvebåten er blitt brukt til alle døgnets tider, og til utallige formål. Først og fremst til fiske og transport av både varer og personer. Museets største båt ble blant annet brukt til frakt av post og skoleelever. Den er 12,3 m lang og ble bygget i 1948 av Nils August Eriksen. 

Den typiske stakebåten
En stakebåt er tilpasset forholdene i elva. Det vil si at en båt brukt i Altaelva ikke har de samme egenskaper som en båt fra Tana. Men generelt kan man si at en elvebåt er lang og smal. De lengste båtene er mer retningsstabile, men vanskeligere å svinge. De lange båtene har også den største lastekapasitet. Man kan transportere opp mot 600 kg i en stor båt.
 
Til båten hører korte årer samt en styreåre. Styreåren brukes fra akterskottet, og gjør det enklere å endre retning på båten. I dag har den typiske elvebåt fått motorfeste, og staking over lange avstander er ikke lengre vanlig.Tidligere foregikk mye transport ved hjelp av staking og derfor var selve stakene viktige. Før man begynte å forsterke stakespissene med metallringer, var det ikke uvanligt at 20-30 cm. av staken ble slitt bort i løpet av en hel dags staking.  

Per Holm Varsi var en profesjonell starkekar. Rundt 1920 transporterte han reisende den lange turen fra Suohpanjárga til Karasjok. Tur-retur ble det en strekning på ca 450 km. pr gang.

På folkemunne kan det ennå berettes om de beste stakekarene, som staket elvebåten opp fra Gullholmen og 240 km hjem til Karasjok på 2 dager. En distanse som vanligvis tok hele 4 dager å tilbakelegge.

Elvebåt og tømmerfløting
Fløting av tømmer er en av mange aktiviteter på tanaelven, og det foregikk med flåter. Elvebåten var fast inventar oppå tømmerflåten som sikkerhet dersom noe skulle gå galt.
I Tana foregikk flåteseilasene døgnet rundt, og fløterne måtte sove og spise om bord. Maten ble tilberedt på bål med et underlag av torv, leire og evt. steinheller. Fra Anarjohka til Tanamunningen tok ferden 6 døgn.